Endelig er jeg tilbake på sørlandet:) Det er greit kjenner jeg. Deilig å være tilbake og nå er jeg klar for studiestart og festival og det som hører med. Kom ned her på mandag, og var noen dager med buddy opplegg, for jeg vendte nesa mot Sandefjord i helga, for å treffe Magne. Endelig er han hjemme igjen, og det er veldig godt:) Har hatt en veldig fin helg, men avslapping og båttur og litt fint vær:):) kan ikke bli bedre enn det:)
I morgen venter opprop på skolen og starten på studiestartfestivalen, jeg skal være buddy for de internasjonale studentene, og gleder meg veldig til å møte de, og forhåpentligvis bli godt kjent med noen nye mennesker. Blir veldig spennende. Ellers har jeg også fått en ny nabo, hun er tysk. Desverre har jeg ennå ikke møtt på hu, men hu dukker vel sikkert opp i løpet av kvelden, om ikke annet ser jeg henne i morra!
Nå er det straks leggetid, kjenner jeg er ganske trøtt etter bussturen tilbake til kr.sand;)
lover mer fantastiske oppdateringer senere:P
søndag 15. august 2010
mandag 2. august 2010
Pakke?
Jeg skal tilbake til sørlandet om en uke, og her flyter alt overalt, noe sier meg at jeg burde rydde og se å få orden på hva som skal være med tilbake til kr.sand og hva som ikke trengs. hmm, men blir det gjort noe, nah... egentlig ikke. Jeg er veldig treg om dagen til å gjøre noe som helst. Men nå har jeg fått kjøpt meg en stor norgespakke eske på posten og skal pakke bøker og andre tunge ting i den, og sende den sørover, så slipper jeg unna litt vekt i allefall. Må nemlig sette meg på bussen og få alt hjem fra byen og til hybelen alene, mulig det blir en taxi altså, så lat er jeg:P også har jeg en del å bære på, så føler det er lov? eller?
Ellers kan jeg fortelle om min fantastiske flotte dag, blææ... Det er lenge siden jeg har hatt en sånn drit dag, men de kommer noen ganger, spesielt når man minst venter det, så dukker de opp, og like kjedelig er det vær gang. Vel jeg kom meg opp, og var i grunn våken før klokka i dag, ikke verst, tror snorkingen i rommet over gangen hadde skylda for det i grunn, men jeg synes mandags morgen kl 0500 starta bra jeg, så ut til bli en riktig så trivelig dag, med rådyr med rare lyder i hagen, frokost og fuglesang og sol, kunne jo ikke bli bedre. Men neida... så kom jobb, og aldri har jeg vel surra så mye, og når man gang på gang klarer å klemme en finger, eller slå et kne eller gå på noe, så blir det ikke greit. Så når man jobber med en som liksom skal være en som går rundt å drar ut bur og hjelper til, bare går forbi deg å kikker og ser du har en del å gjøre, og går videre igjen uten å løfte en finger, da blir man ganske irritert etter vært, og etterhvert har jeg en tendes til å bli sur, men velger å ikke kommentere det. Det er noen man lar være å kommentere slike ting til, mens andre tar det veldig greit. I dag var det en som ikke ville tatt det greit, så jeg lot være, og var sint inni meg!
Så etter jobb, hadde jeg bestemt meg for å kjøre rett til byen for å fikse politiattest, fordi jeg skal være mentor for barn med minoritetsbakgrunn til høsten, dette visste seg å være lettere sagt enn gjort. Jeg hadde med meg et brev som sa hvorfor jeg skulle ha det, man må visst ha det nå, aner ikke hvorfor, merkelig er det. Men det var ikke nok, neida, for dama hu skulle vite hvilken lov det skulle være, og dreide ut og trodde hu var så mye bedre enn meg, for jeg kunne jo ingenting, ÆRLIGTALT!, hvem er det som jobber i politiet og hvem er det som ikke gjør det, ARGH!! jeg ble så sur på hu at jeg kunne sprukket der jeg sto, men jeg prøvde hardt å ikke sprekke og bli skikkelig sinna, for hu traff meg på en svært så dårlig dag. Og ikke nok med det, hu ble sur da jeg spurte et enkelt spørsmål om hvilken adresse de ønsket at det skulle stå, vanskelig å svare ja eller nei på et spørsmål,æsj!! Enkelte mennesker er født til å gjøre ting vanskelig for andre tror jeg. Så det ble ikke noe politiattest, fordi det måtte stå hvilken lov det skulle være, unnskyld meg men jeg skal passe på unger, er det så vanskelig å finne ut av det!!
Så i dag kunne jeg trengt en veldig god klem!!
men det ble en tur ut med Linda, vi gikk oss en lang tur, var veldig koselig, det hjalp litt på humøret. Og i dag er det 11 dager til jeg ser Magne igjen :):) <3
Ellers kan jeg fortelle om min fantastiske flotte dag, blææ... Det er lenge siden jeg har hatt en sånn drit dag, men de kommer noen ganger, spesielt når man minst venter det, så dukker de opp, og like kjedelig er det vær gang. Vel jeg kom meg opp, og var i grunn våken før klokka i dag, ikke verst, tror snorkingen i rommet over gangen hadde skylda for det i grunn, men jeg synes mandags morgen kl 0500 starta bra jeg, så ut til bli en riktig så trivelig dag, med rådyr med rare lyder i hagen, frokost og fuglesang og sol, kunne jo ikke bli bedre. Men neida... så kom jobb, og aldri har jeg vel surra så mye, og når man gang på gang klarer å klemme en finger, eller slå et kne eller gå på noe, så blir det ikke greit. Så når man jobber med en som liksom skal være en som går rundt å drar ut bur og hjelper til, bare går forbi deg å kikker og ser du har en del å gjøre, og går videre igjen uten å løfte en finger, da blir man ganske irritert etter vært, og etterhvert har jeg en tendes til å bli sur, men velger å ikke kommentere det. Det er noen man lar være å kommentere slike ting til, mens andre tar det veldig greit. I dag var det en som ikke ville tatt det greit, så jeg lot være, og var sint inni meg!
Så etter jobb, hadde jeg bestemt meg for å kjøre rett til byen for å fikse politiattest, fordi jeg skal være mentor for barn med minoritetsbakgrunn til høsten, dette visste seg å være lettere sagt enn gjort. Jeg hadde med meg et brev som sa hvorfor jeg skulle ha det, man må visst ha det nå, aner ikke hvorfor, merkelig er det. Men det var ikke nok, neida, for dama hu skulle vite hvilken lov det skulle være, og dreide ut og trodde hu var så mye bedre enn meg, for jeg kunne jo ingenting, ÆRLIGTALT!, hvem er det som jobber i politiet og hvem er det som ikke gjør det, ARGH!! jeg ble så sur på hu at jeg kunne sprukket der jeg sto, men jeg prøvde hardt å ikke sprekke og bli skikkelig sinna, for hu traff meg på en svært så dårlig dag. Og ikke nok med det, hu ble sur da jeg spurte et enkelt spørsmål om hvilken adresse de ønsket at det skulle stå, vanskelig å svare ja eller nei på et spørsmål,æsj!! Enkelte mennesker er født til å gjøre ting vanskelig for andre tror jeg. Så det ble ikke noe politiattest, fordi det måtte stå hvilken lov det skulle være, unnskyld meg men jeg skal passe på unger, er det så vanskelig å finne ut av det!!
Så i dag kunne jeg trengt en veldig god klem!!
men det ble en tur ut med Linda, vi gikk oss en lang tur, var veldig koselig, det hjalp litt på humøret. Og i dag er det 11 dager til jeg ser Magne igjen :):) <3
søndag 1. august 2010
Morgen i Jenin!
Morgen i Jenin er skrevet av Susan Abulhawa. Boken tar for seg en jente født under krig hvor jødene sendte Palesinterne på flukt i sitt eget land. Jenta har kun opplevd flyktingerleire og har aldri sett stedet hvor familen en gang kom fram, og gjennom hele hisorien fortelles det om hva som foregikk under de verste årene opp til 2000-tallet. Boka fortelles fra en palestiners ståsted, og selv om det er viktig å fremheve, føler jeg ikke at det betyr så veldig mye. Det er en gripende bok, som passer de som intresserer seg for politiske spørsmål og for de som ikke vet som mye om Israel- Palestina konflikten eller for de som liker sånne bøker. Jeg kan litt fra før, men fikk et helt annet innblikk i hvordan det måtte ha vært fordi som ble drevet på flykt i sitt eget land. Det er vanskelig å forstå at jødene som under 2 verdenskrig ble behandlet på en grusomt måte og måtte flykte fra Europa, kan gjøre det samme mot et annet folk som faktisk bodde der før dem. Det og bare tilfeldig gå å drepe uskyldige mennesker uten noe som helst grunn etter selv å ha opplevd det selv. Så håper mange får lyst til å lese den, den er som sagt gripende og til tider er det grusomme handlinger som blir fortalt, men boka er absolutt å anbefale...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
