Bygdefolk, julebord og tro?

Vet ikke helt om jeg har lov til å si bygdefolk til de på stokke, men jeg gjør det likevel. Vel jeg var på julebord på torsdag med Stokke Postkontor, vi er bare seks stykker til sammen som jobber der, og vi skulle ut å spise middag på et lokalt spisested på Stokke, ikke at jeg visste at de i det hele tatt hadde det, men joda, så klart. Stedet var fint det, og på stedet var alle som brukte trygden sin på øl. Og siden trygden hadde kommet den dagen, var det fullt av masse orginale typer som tidligere på dagen hadde vært hos oss å tatt ut penger, hehe.
Vel historien starter etter at vi hadde spist, ble vi sittende en god stund å prate, så lenge at de plutselig skulle begynne med quiz, så vi hang oss på, og ble team posten;) Da var det bare fem av oss igjen, ettersom den eneste mannen på postkontoret måtte gå. Men vi klarte oss ganske greit, men folk tar det veldig seriøst. Og det var klager rundtomkring hele tida, du leser for fort, kan du si det engang til, jeg hører ikke noe for alle prater, dere må hviske hvis ikke hører alle det etc...haha, jeg tror jeg ikke har ledd så mye på lenge. Og da alle skulle ut å røyke og før det bruke 10 min på å gå gjennom svarene, og vi satt der å spurte oss selv, hvorfor det, vi var jo ferdig...haha. men moro var det uansett, men siden de brukte så sinnsyk lang tid, og skulle ha pause hele tiden og si alt så veldig sakte og spørsmålene måtte gjentas minst 3 ganger, så rakk jeg ikke være med på andre runden, jeg måtte rekke siste toget, hehe. men vi endte til slutt på 3 plass, tre poeng bak vinneren, som var en gjeng med menn som gikk der hver torsdag. jaja, godt de har noe å finne på i allefall!

Den andre store tingen for uka, skjedde i dag. Hadde en veldig merkelig opplevelse, merkelig i den forstand at jeg ble helt satt ut og visste ikke hva jeg skulle si eller tenke. Det første som kom i hodet mitt var: sa hu virkelig det jeg tror hu sa, eller? og så forsto jeg jo at det var det hu hadde sagt. Jeg fikk ikke sjokk, men ble bare veldig overrasket. For de som kjenner meg veldig godt, så vet de at jeg ikke finnes kristen eller har noe som helst tro på noe gud eller jesus osv... men man vet jo aldri hvordan andre reagere på det, så jeg kommentere det som regel ikke når jeg ikke kjenner folk godt nok eller føler det er upassende, folk på få lov til å tro på hva de vil, men ikke prakk det på meg!

Men en dame kom altså innom i dag, og skulle sende et brev (litt stort brev/pakke) og spurte om det kunne rekke frem til den 19 desember, jeg svarte at det ikke var noen garanti, men at det som regel skulle gå greit. hun godtok det og sa det var viktig for det var noen som skulle feiere julaften litt tidligere, så jeg tenkte mitt at de sikkert skulle ut å reise eller noe, slik at det var lettere å ta det før. Jeg aner ikke om det var tilfelle, men helt ut av det blå sier dama: De har fått tilatelse fra Jesus å ferie tidliger. jeg er sikker på at jeg hadde et ansiktsuttrykk som så ut som et spørsmålstegn, jeg var bare veldig glad for at dama ikke så opp akkurat da. Seriøst jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre av meg, hva sier man til sånt. jeg tror jeg til slutt bare sa jaha, og hu sa ikke noe mer, heldigvis. Hadde ingen ønsker om å komme opp i en diskusjon akkurat der og da. men hva sier man til noe sånt? jeg er fremdeles litt sånn HÆ? men det er fordi jeg ikke fortår eller om hu mente det som en spøk, men hu så rimlig seriøs ut, ikke vet jeg. hele greia var uansett bare merkelig for meg, og jeg ble satt ut og er det litt fremdeles, får det ikke helt ut avv hode egentlig. Så sånn var min dag og uke;)