Mentor!

Ja, jeg er altså Mentor for en gutt, Albert på 12 år, hans mor er opprinnlig fra Etiopia, ikke Eritrea som jeg først fikk beskjed om. Første møte hadde vi forrige uke, sammen med alle de andre som skal være mentorer og barna med familie. Det var kjempe trivelig, og gikk over all forventning.

I dag, onsdag, har jeg vært hjemme hos Albert. Var veldig spent, og litt nervøs før jeg skulle dit i dag, for det første ante jeg ikke hvor jeg skulle gå av bussen, og jeg visste jo heller ikke noe om hvordan det kom til å gå. Jeg ringte og snakket med Albert før jeg kom, og når jeg kom satt han å spilte wii, så jeg ble med litt på det, men må si jeg er elendig. haha, han bare lo av meg og sa jeg vant jeg vant igjen! jaja, sånn gikk nå det, tror jeg klarte å vinne to runder da, men i forhold til hvor mange runder vi spilte, så er ikke det noe å skryte av. Ellers fikk jeg servert middag, var en afrikansk rett, med ris og kjøtt og salat til, var veldig godt, og heldigvis hadde hun ikke laget den så sterk pga meg,hehe..

Ellers så bodde de en flott leilighet med kjempe fin utsikt rett til byen. Moren jobber som sykepleier, og har ellers tre eldre barn, som er i 20 årene, han ene bor hjemme, så jeg fikk også hilst på han i dag.

En annen litt morsom episode fra i dag, jeg tok bussen ut til slettheia for å treffe Albert, og noen stopp etter at jeg kom på, kom det på en eldre mann og satte seg ved siden av meg. Han spør høflig hvor mye klokka er, og jeg svarer. Så sier han plutselig, nei, du skjønner jeg skal til byen å ta en kaffe for å feire, før han viser meg noe greier han har i hånda, jeg gadd ikke se skikkelig etter hva det var for noe, jeg bare sier åå, og er egentlig ikke så fryktelig interessert i hva han snakker om. I tillegg har mannen en forferdelig dårlig ånde, så det var nok til å ikke orke å bry seg mer. Men så kommer det, du skal ikke ta en kaffe med meg du, det er noe jeg gjerne vil fortelle deg om. Jeg avviser mannen, og sier jeg ikke kan. Nei, nei sier mannen, det har seg sånn at jeg ville fortelle deg noe om Bibelen, som er viktig å vite. Hadde det ikke vært for at jeg var drit nervøs og litt stressa over at jeg skulle hjem til Albert og ikke visste hvor jeg skulle av osv, så hadde jeg nok starta en diskusjon med mannen, men jeg ignorerte hele mannen helt til han forsvant av bussen. Noen ganger lurer jeg på hva som beveger seg oppe i hode på folk. For all del tro på det dere vil, men ikke prakk det på meg!

Men alt i alt er jeg fornøyd med å være mentor for en veldig snill gutt, og gleder meg til vi blir bedre kjent.

I morgen setter jeg meg på bussen hjem til Horten, blir koselig å treffe igjen familie og venner :):)